Lillehammerm har en sterk posisjon som administrativt servicesenter i Innlandet. Dette gjelder både offentlig og privat virksomhet. Ca 57% av sysselsettingen finner vi her. Det er også de næringene som har hatt størst vekst de siste årene i tillegg til varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet. I den siste gruppen utgjør varehandel mer enn 2/3 del. Lillehammer har hatt en jevn vekst i antallet arbeidsplasser de siste ti årene.
Fra å være en handels- og industriby helt fram til 1970-tallet, har Lillehammer utviklet seg til å bli et administrativt- og servicesenter i Innlandet. Over de siste årene har denne utviklingen forsterket seg.
Figur 1. Sysselsettingen i Lillehammer perioden 2001 - 2006
Lillehammer-regionen (Gausdal, Lillehammer, Øyer), der Lillehammer er lokomotivet, har hatt en sterk vekst i sysselsettingen, og er den regionen i innlandet som i de senere årene har hatt den relativt høyeste veksten - i perioden 2003 – 2006 lå den over landsgjennomsnittet. Innlandsindeksen 2007 (Østlandsforskning), viser at nyetableringer som andel av eksisterende bedrifter i regionen ligger under landsgjennomsnittet, og litt etter Hamar-regionen.
Lillehammer har en liten andel sysselsatt i landbruket. Ca 1,6% av sysselsettingen finner vi her. Regionen har også den laveste andelen sysselsatte i l andbruket av alle regioner i innlandet.
For reiseliv, som ikke er en egen bransje, kan 14,9 % av sysselsettingen relateres direkte og indirekte til reiseliv (TØI-rapport 863/2006).
Lillehammer har en lav andel innen industri, ca 5,6% av de sysselsatte finner vi her.
Som administrasjonssted for Oppland, har Lillehammer naturlig mange sysselsatte innen fylkeskommunen og den regionale statsforvaltningen. I tilleg kommer bl.a. større institusjoner som Lillehammer sykehus, Høgskolen i Lillehammer og forsvaret virksomhet på Jørstadmoen.
Omsetningen innen varehandel pr. innbygger er meget høy. Dette har sannsynligvis sin bakgrunn i områdets posisjon som reiselivsområde og den store hyttekonsentrasjonen. Lillehammer sentrum har i forhold til mange andre bysentra, klart å holde et rimelig høyt nivå, men utfordres stadig av krefter som ønsker handelsetableringer utenfor sentrum.
Pendling
Lillehammer har en overdekning av arbeidsplasser i.f.t. yrkesaktiv befolkning. Dette gir et behov for import av arbeidskraft fra andre kommuner. Veksten i antallet arbeidsplasser har vært høyere enn veksten i yrkesaktiv befolkning.
|
|
2006 |
| Pendling inn |
4555 |
5208 |
| Pendling ut |
-2777 |
-2978 |
| Nettoinnpendling |
1778 |
2230 |
Den største innpendlingskommunen er Ringsaker med mer enn 1000 yrkesaktive som har sitt arbeidssted i Lillehammer. Det er også stor innpendling fra Gausdal og Øyer. Henholdsvis 28 og 29 % av deres sysselsatte har sitt arbeidsted i Lillehammer. Av Lillehammers yrkesaktive som reiser ut, er Oslo den største utpendlingskommunen med rundt 650 i 2006.
Utdanning
Innlandet kjennetegnes med et lav utdanningsnivå. Her er Lillehammer et lyspunkt hvor 31,6% av befolkningen over 16 år har univeristets- og høgskoleutdanning. Lillehammer er på 12. plass blant landets kommuner, og i hovedsak etter de mest attraktive kommunene nær Oslo og de fleste universitetsbyene. Landsgjennomsnittet er på 25,4 %.