Styringskraft i Stjørdal
Stjørdal kommune har lagt sin klima- og energiplan inn som en integrert del av kommune-planen. – Dette har gitt oss styringskraft, sier spesialrådgiver Klas Kolden. Kommuneplan-statusen forplikter, og Stjørdal mener det bidrar til håndfaste resultater på klima og energi.
Differensiert strandsoneforvaltning i Sunnhordland
Ni kommuner i Sunnhordland lager nå felles interkommunal strandsoneplan. Samarbeidsrådet for Sunnhordland har pilotstatus i forhold til differensiert strandsoneforvaltning. Det gir kommunene større frihet til å finne lokal balanse mellom bruk og vern.
Klimatiltak i landbruket
Fem LK-kommuner i klimanettverk i Møre og Romsdal har fått laget en rapport som viser hva som kan gjøres for å redusere landbrukets klimautslipp. Her skisseres strategier og tiltak for reduksjon av nitrogenforbruk og utslipp av lystgass, økt binding av karbon i jorda og redusert bruk av fossilt brensel.
Biogassatsing i Ørland
I Ørland kommune har alle gode krefter samarbeidet om et prosjekt for å gjøre kumøkk til ren energi. Hvis samfunnet vil ta tak i klimautslippene fra landbruket og samtidig legge til rette for ren energiproduksjon, har Ørland planene klare for å bygge biogassfabrikk.
Grong – internasjonal kommune
– Polensamarbeidet fyller begrepet ”Grong – internasjonal kommune” med konkret innhold, sier ordfører Erik Seem. Kommunens samarbeid med polske Ostrow startet i 2006, med felles miljøutfordringer. Siden har stadig nye felt blitt lagt til: ungdomsutveksling, kultur, historie, næringsutvikling og ungt entreprenørskap.
Kule streker – fanger barna
Askim ville ha barna med i klimakampen, og kommunen engasjerte alle barns tegne-guru. Resultat: 230 unge og brennende sjeler gjorde bystyresalen til fremtidsverksted. Sammen med Øistein fra barne-TV og programmet ”Øisteins blyant” tegnet ungene en bedre verden.
Slukk lyset – for en lys framtid
Kristiansand kommune deltar aktivt i den årlige, globale kampanjen Earth Hour. Markeringen tenner klimaengasjementet og øker kompetansen hos innbyggere, lokale bedrifter og organisasjoner. 162 kommuner var med i 2010.
Bykle utnytter varmen i flis og avløpsvann
Bykle er en vannkraftkommune, som også satser på turisme, slik flere kommuner i Setesdal gjør. Nå er fokuset også på energiomlegging og -sparing. Energi- og klimaplanen ble vedtatt sommeren 2010 og allerede nå står ett biovarmeanlegg klart – og et annet er på trappene.
Hevet kompetanse og løste konflikter
Tranøy har sammen med Berg og Torsken jobbet med arealplanlegging og kommuneplan – alle tre er kommuner på Norges nest største øy, Senja. Det ble det resultater av, i form av kompetanseheving og løsning på gamle utfordringer.
Offensiv klimapolitikk på Helgeland
Syv Helgelands-kommuner valgte å samarbeide om å utarbeide energi- og klimaplaner gjennom regionrådet. En av kommunene, Træna, satser på å være nesten selvforsynt med fornybar energi innen 2015.
Byer jobber sammen for fremtiden
Gjennom samarbeidsprogrammet Framtidens byer, som inkluderer de 13 største byene i Norge, næringslivet og staten, er det satt mål om å kutte byenes utslipp av klimagasser og gjøre byene bedre å leve i.
Fra plan til handling
Stange kommune vedtok sin klimaplan i juni 2009 og er nå på veg fra plan til handling.
Avfallshåndtering i Romania
– Et veldig godt prosjekt som KS kan være stolt av å ha ledet, konkluderer Stein
Lorentzen i Avfall Norge. Rosen gjelder bistanden norske aktører som Stavanger kommune, Grønn Hverdag og Avfall Norge har gitt en region i Romania etter at de ba om faglig assistanse til å forbedre sin søppelhåndtering.
Den norske dugnadsånden lever i Møre og Romsdal
I Fræna kommune er det rundt 180 lag og foreninger, samt annen frivillig aktivitet. Den frivillige innsatsen utgjør ifølge beregninger fra KS rundt 600 årsverk. 6500 av 9000 innbyggere er aktive.
Klimapartnere i Vestfold
Gjennom Vestfold energiforum utfordres, oppdateres og styrkes kommunenes energi- og klimakunnskap.
Rute 69 Nord - kulturelle rasteplasser
Det interkommunale prosjektet "Rute 69 Nord - kulturelle rasteplasser" skal bidra til nyskaping og videreutvikling av næringer tilknyttet kulturarven, lokal stedsutvikling og sterkere regional tilhørighet.
Kristiansand kjører grønt
4 000 ivrige sørlendinger sanker grønne poeng. Innbyggerne logger seg inn og registrerer alle turer på sykkel, til fots eller kollektivt. Kommunen tilrettelegger, motiverer og inspirerer.
Klimabrosjyre fra Volda
Kommunen lager klimaplan, men klarer ikke å nå klimamålene alene. Volda har laget klimabrosjyre der alle innbyggerne fått helt konkrete tips til hva de kan gjøre i hverdagen.
Utsira gir energi
Norges minste kommune har gjort mye for å fremme livskvalitet og folkehelse gjennom kultur- og naturvennlige tiltak. De har også verdens første vind- og hydrogenanlegg og hadde i sin tid Norges første kvinnelige ordfører og en massiv kvinnedominans i kommunestyret.
Sykkel og buss i klimakampen i Kristiansandsregionen
Samfunnet vil ha folk ut av bilen og opp på sykkelsetet eller inn i bussen. Kristiansands-regionen får det til. Bilbruken går ned, og sykkel og buss vinner. Suksessoppskrift: For-pliktende samarbeid, der alle kommuner blir hørt og høster gevinster.
Miljøarbeid - gode eksempel på kommunal miljøledelse
Verneomboda kan verte spydspissar i miljøarbeidet. Nedre Eiker har oppnådd gode resultat med å utdanne verneomboda sine til miljøkonsulentar. - Dette kan gi eit ras av nye og effektive miljøtiltak, seier Per Bjørnar Knudsen, rådgivar i KS. No er rettleiaren for dette arbeidet ferdig.
Elektronisk deltakelse og grønn utvikling
Randaberg kommune har brukt elektronisk høring i tre planprosesser. Prosessene har skapt deltakelse og oppslutning om visjonen "Sammen skaper vi den grønne landsbyen".
Kvernstein gir læring, identitet og næring
I de fem kommunene Saltdal, Brønny, Selbu, Vågå og Hyllestad lærer lokale og tilreisende om kvernstein som kulturarv og skaffer seg innsikt som kan være med på gi en mer bærekraftig samfunnsutvikling.
For kulturlandskap og biologisk mangfold
I Nord-Gudbrandsdal har aktører som kommuner, Statens Vegvesen, Nasjonal turistvei, grunneiere, Telenor, fylkesmannen og Bioforsk gått sammen for å bedre utsikt og trivsel, bevare det biologiske mangfoldet, bedre trafikksikkerheten og gi rikere opplevelser for de besøkende.
Lørenskog kommune går til filmen
Hva vet innbyggerne i kommunen om miljø- og samfunnsutvikling? Hvilke måter kan vi teste ut informasjon og kommunikasjon på? Målet er å involvere innbyggerne.
Kongsberg krever bærekraft i alle kroker
I Kongsberg ser man sammenhengen i plansystemet, fra samfunnsdelen i kommuneplanen via miljøplanen til indikatorer som integreres i økonomiplan og budsjett. Ingeniørbyen er inspirert av Tønsberg og Växjö som var "gode eksempler" i programmet Livskraftige kommuner. Målet er en bærekraftig samfunnsutvikling.
Last ned hele artikkelen som PDF
Overhalla mobiliserer mot klimaendringer
Da Overhalla kommune mot slutten av 2007 vedtok å sette i gang arbeidet med
klima- og energiplan, bestemte politikerne seg for ikke å engasjere en ekstern
konsulent. I stedet ville de begynne med å lytte til hvilke ideer innbyggerne, næringslivet
og andre lokale og regionale aktører hadde å komme med.
Last ned hele artikkelen som PDF
Flere har fått tilgang til natur og friluftsliv
Tilgang til friområder og kulturområder er viktig for folkehelse og livskvalitet. Basert på denne erkjennelsen har kommunene i Lindesnesregionen samarbeidet om å gjøre det lettere å komme ut i naturen for personer med nedsatt funksjonsevne. – Satsing på universell utforming gir bedre tilgjengelighet for alle, sier Mandal-ordfører Alf G. Møll.
Last ned hele artikkelen som PDF
Miljøsertifisering i Nedre Eiker
Nedre Eiker samarbeider med verneombudene om miljøsertifisering av hele kommunen. Mange har ment at fagbevegelsen og verneombudene i bedriftene også bør ta ansvar for det ytre miljøet. Med støtte fra Fagforbundet har Nedre Eiker kommune tatt utfordringen, og innfører prinsippet i alle sine virksomheter i anledning vedtaket om miljøsertifiseringen av samtlige kommunale virksomheter.
Vil ikke la ressursene gå til spille
Tidlig våren 2009 ble planene om mulig etablering av et jernverk på Tjeldbergodden kjent. Foreløpig er prosjektet inne i en tidlig fase, men hvis alt går som ordfører Ingunn Oldervik Golmen håper, kan det bli snakk om en investering i størrelsesordenen 3 milliarder NOK, og 60 til 100 nye arbeidsplasser.
Last ned hele artikkelen som PDF
Bevarer strandsonen for framtida
Strandlinjen fra Eidsvoll til Fåberg er kartlagt og fotografert. Sju kommuner i tre fylker har dannet nettverket av Mjøs-kommuner, sammen med fylkesmennene og fylkeskommunene i Oppland, Hedmark og Akershus. Prosjektet, som er en del av programmet Livskraftige kommuner, er i ferd med å blåse liv i Mjøsa som regionens flytende midtpunkt.
Last ned hele artikkelen som PDF
Energieffektiv kommune vil bli enda bedre
Namsos kommune har vedtatt at energibruken i kommunens bygg skal reduseres med 10 % fra nivået i 2006. Målet er mer ambisiøst enn det kan høres ut, ettersom 2006 var et uvanlig mildt år med tilsvarende lav energibruk. Dessuten ligger kommunen fra før godt an i forhold til andre med liknende klima og bygningsmasse.
Last ned hele artikkelen som PDF
Ekstrem forvandling i Masfjorden
I Masfjorden i Hordaland er mange aktører trukket med i samfunnsutviklingen. Lokalsamfunnet har diskutert veier videre for de tre små tettstedene i kommunen. I den anledning er barn og unge, lag og organisasjoner, næringsliv og grunneiere trukket med i planprosessene. Og til sommeren er det klart for ”ekstrem forvandling”!
Last ned hele artikkelen som PDF
Samarbeid om utvikling av klimaplaner
I 2007 dannet Akershuskommunene Lørenskog, Oppegård og Ski ”Klimanettverk Østlandet” sammen med Fredrikstad og Oslo. Nettverket sprang ut av kommunenes deltakelse i programmet Livskraftige kommuner. – Samarbeidet har lettet arbeidet vårt med å lage en klima- og energiplan, sier Ski-ordfører Georg Stub.
Last ned hele artikkelen som PDF
Grønt regnskap i Ski
Har energiforbruket i kommunale bygg gått ned? Hvordan er vannkvaliteten i kommunen? Hvor mye av avfallet kildesorteres og gjenvinnes? På hvilken måte har kommunen lagt til rette for et helsebringende friluftsliv? Dette er noen av spørsmålene som besvares i Grønt regnskap i Ski kommune. – Det grønne regnskapet brukes mye i den politiske debatten, sier ordfører Georg Stub.
Last ned hele artikkelen som PDF
Grønt hjørne inspirerer unge i Ålesund
I et tidligere butikklokale på hjørnet av Ålesund rådhus, kan barn og borgere nå la seg inspirere og lære i praksis om miljø, energi og helse. 50 skolebarn var nylig samlet på en stor energidag. Besøkstallet øker. Noe av hemmeligheten bak suksessen er god utnyttelse av egne ressurser, eksternt samarbeid og de ansattes engasjement.
Last ned hele artikkelen som PDF
Jo mere vi er sammen
Av og til kan det lønne seg å følge en kjentmann. Klimanettverket i Østfold/Akershus består av Oslo, Oppegård, Ski, Lørenskog og Fredrikstad, hvor sistnevnte har fått rollen som klimaveileder for de tre andre. Akershus fylkeskommune deltar også.
100 meter dilemma
Tenk deg, du sitter solbrent i båten og tøffer inn fjorden en sen kveld i august. Sola forsvinner bak åsene i vest. Måkene slutter å skrike. Det blir mørkt. Lysene langs stranden tennes. Først ett, så et til. Bak roret, på vei mot havn, ser du kystlinjen lyse opp som en 4-felts motorvei. Fra Oslo til Mandal.
Nær døden opplevelser
Hva gjør innbyggerne i en kommune når hjørnesteinsbedriften stenger portene? Når 100 år med industri demonteres og selges som skrap? Kommunene Odda, Tinn, Narvik og Sør-Varanger har kjent den klamme pusten fra industridød i nakken. Men nektet å gi opp. Nød lærer naken rådmann å spinne. Han spør: − Hva annet kan vi leve av? Hva er våre naturlige fortrinn?
Aqua vitae
Har en innsjø noen verdi? Eller er den bare H2O som siger sakte forbi? Evig eies kun det tapte, sies det. Må det være slik? Må vi gå på bensinstasjonen og betale 35 kroner for en flaske vann eller se de triste etterlatenskapene av en inntørket sjø før vi verdsetter Mjøsa?